Geitmyra kommunale skolehage er i dag et unikt grøntområde midt i Oslo, der barn, unge og lærere får lære om natur, dyrking og bærekraft gjennom praktisk arbeid. Området på rundt 42 dekar ligger mellom bydelene Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen, og fungerer som både skolehage, undervisningsarena og rekreasjonsområde. Her møtes elever, lærere, barnehager og familier til aktiviteter som spenner fra jordarbeid og grønnsaksdyrking til utforsking av økologi, dyreliv og matproduksjon. Geitmyra er i dag et sentralt kompetansesenter for skolehager og regnes som en av landets mest betydningsfulle arenaer  på urban naturpedagogikk i praksis.

Historien til Geitmyra går helt tilbake til 1909, da Oslo kommune åpnet opp området som skolehage for flere av byens skoler, blant annet Møllergata, Bjølsen og Sagene skole. Skolehagebevegelsen hadde på den tiden som mål å gi barn praktiske erfaringer med natur og matproduksjon, og Geitmyra ble raskt en modell for hvordan bybarn kunne lære om landbruk og biologi gjennom arbeid med jorda. I løpet av 1900-tallet utviklet hagen seg til å bli en del av byens utdanningsstruktur, der tusenvis av elever gjennom generasjoner har fått sitt første møte med jord, frø og planter. Selv om Oslo har vokst og modernisert seg, har Geitmyra beholdt sin funksjon som læringsarena – et levende minne om skolens og samfunnets lange tradisjon for praktisk, naturbasert undervisning.

I dag brukes Geitmyra av en rekke skoler og barnehager som har egne parseller de dyrker i løpet av sesongen. Elevene sår, luker, vanner og høster, og lærer samtidig om samspill i naturen, fotosyntese, kompostering og bærekraftig matproduksjon. Området har også et drivhus, frukttrær, bærbusker og et utekjøkken som brukes til undervisning og matlaging. I tillegg holder flere organisasjoner til på Geitmyra, blant Grenseløse Grønnsaker, Økologisk Norge og Geitmyra Matkultursenter for barn, som arrangerer matkurs og aktiviteter. Hagen er åpen for publikum, og fungerer som et populært grøntområde for lokalbefolkningen som søker natur og ro i byen.

Gjennom årene med skolehagedrift på Geitmyra har presset på arealene i byen vært stort, og det har flere ganger vært diskusjoner om utbygging og endret bruk av området. Behovet for vedlikehold og modernisering av infrastruktur har vært tydelig i mange år, og brukere etterspør større satsning og bedre økonomi for å kunne bevare og utvikle området.

Geitmyra er også viktig for kunnskapsberedskap og matsikkerhet. Når verden blir mer sårbar for utfordringer med matforsyningen, kan skolehager som Geitmyra bidra med lokal matdyrking, kunnskap om selvforsyning og erfaring med hvordan vi kan produsere mat i krisetider.

Skolehagene er dessuten en viktig del av Oslo kommunes plan om satsning på urbant landbruk: “Spirende Oslo”. Denne strategien legger vekt på at urbant landbruk – inkludert skolehager – skal bidra til lokal matproduksjon, grønne møteplasser, bærekraftig arealbruk, og styrket kunnskap om matproduksjon.

Med sitt store potensial som kompetansesenter for skolehager i Oslo kan Geitmyra bidra til å videreutvikle tverrfaglig undervisning på en konkret og opplevelsesbasert måte. Geitmyra er ikke bare en hage – det er et levende klasserom, et historisk kulturminne og et symbol på hvordan byen og naturen kan møtes til gjensidig læring.