Gå til innhold

Oslo kommunale skolehager

Hovedseksjon

Skolehager og beredskap!

Publisert:

I en tid preget av økende usikkerhet rundt klima, matforsyning og samfunnssikkerhet, løftes skolehagen fram som en viktig del av skolens beredskapsarbeid. Gjennom praktisk arbeid med dyrking og matproduksjon kan elever utvikle kunnskap og ferdigheter som styrker både bærekraft og langsiktig beredskap. Teksten er basert på artikkelen «Beredskap i skolen – en fortelling om skolehagens rolle» av Tore Faller, publisert i tidsskriftet Mat og helse i skolen (1/2026)

Tekst, tidslinje
Foto: Mat og helse i skolen

Beredskap i skolen

En fortelling om skolehagens rolle

Av Tore Faller

Innledning: Beredskap og matproduksjon

Matproduksjon er en viktig del av totalforsvaret. I en stadig mer urolig verden frykter mange nordmenn for mattilgangen. Klimaendringer, pandemier, konflikter, strømbrudd og globale kriser gjør oss mer sårbare.

Myndighetene anbefaler nå at vi skal klare oss i minst én uke med egenberedskap. Dette handler om kortsiktig beredskap.

Denne artikkelen fokuserer på langsiktig beredskap – evnen til å produsere mat over tid. Her spiller skolehagen en viktig rolle.

Skolens rolle i beredskap

Skolen må gi elevene kunnskap og ferdigheter til å håndtere fremtidige utfordringer.

Beredskap har blitt et aktuelt tema i samfunnet, og regjeringen har utpekt 2026 som et totalberedskapsår.

Derfor må beredskap også bli en naturlig del av undervisningen – og skolehagen er en konkret måte å gjøre dette på.

Hva er en skolehage?

En skolehage er:

  • Et område for dyrking brukt i undervisning

  • En tverrfaglig læringsarena

  • Et sted for å lære om natur, mat og bærekraft

  • En praktisk kobling mellom teori og virkelighet

Elevene lærer hvor maten kommer fra – fra jord til bord.

Historisk tilbakeblikk

Nødsårene 1812–1814

Under Napoleonskrigene opplevde Norge alvorlig matmangel. Mange sultet.

Dette førte til:

  • Økt bruk av poteter og fisk

  • Mindre avhengighet av korn

Behovet for matproduksjon ble tydelig.

Tidlige initiativ til skolehage

I 1815 foreslo læreren Thomas Olsen Amlie at skoler burde ha egne hager der elever kunne lære å dyrke mat.

Dette var starten på skolehagetanken i Norge.

Skolehagens fremvekst (1900-tallet)

  • 1906: Skolehagepionerer som Marie Jørstad løftet fram pedagogisk verdi

  • 1909: Geitmyra skolehage etablert i Kristiania (Oslo)

Målet var først og fremst læring – avlingen var en bonus.

Første verdenskrig (1914–1918)

Krigen førte til:

  • Rasjonering av mat

  • Høye priser

  • Matmangel

Skolehagene fikk en ny rolle:
Fra pedagogikk → til matproduksjon

Elever dyrket blant annet poteter og kålrot, og tok med store mengder mat hjem.

Andre verdenskrig

Under krigen ble dyrking helt avgjørende.

Eksempel: Nordre Åsen skolehage

  • Området ble brukt til matproduksjon

  • Over 1900 elever deltok

  • Skolehagen ble en viktig ressurs

Etterkrigstiden

På det meste:

  • Ca. 90 skolehager i Oslo

  • 250 dekar jord

  • Mange ansatte og lærere

Senere kom en nedgang, særlig på 1980-tallet, da mange skolehager ble lagt ned.

Ny interesse i dag

Med økt fokus på bærekraft og urbant landbruk har skolehagen fått ny aktualitet.

Oslo har blant annet satset gjennom strategien “Spirende Oslo”.

Hvorfor er skolehage viktig?

Skolehagen bidrar til:

  • Økt forståelse for mat og dyrking

  • Bedre miljø- og naturforståelse

  • Økt fysisk aktivitet

  • Praktisk læring

  • Identitet og mestring

  • Kobling mellom teori og praksis

  • Økt bruk av frukt og grønt

  • Kulturarv og tradisjon

  • Samfunnsberedskap

Matjord og selvforsyning

Norge har begrensede dyrkingsmuligheter:

  • Kun ca. 3 % av arealet er dyrket

  • Selvforsyningsgraden er rundt 38 %

Dette gjør oss sårbare.

For å styrke beredskapen må vi:

  • Ta vare på matjord

  • Øke kunnskap om dyrking

  • Utdanne nye generasjoner

Her er skolehagen en viktig inngang.

Hva kan skolehagen bidra med i dag?

  • Kunnskap om matproduksjon

  • Praktisk erfaring med dyrking

  • Forståelse for bærekraft

  • Sammenheng mellom mat og natur

  • Forberedelse til fremtidige kriser

Skolehage og skolekjøkken bør sees i sammenheng.

Utvidet beredskap i skolen

I tillegg bør elever lære:

  • Friluftsliv

  • Høsting fra naturen (bær, sopp)

  • Enkle overlevelsesferdigheter

Dette er en del av langsiktig beredskap.

Kort vs. lang beredskap

Kort beredskap:

  • Mat, vann og varme i én uke

Lang beredskap:

  • Evne til å dyrke mat

  • Evne til å klare seg over tid

  • Kunnskap og ferdigheter

Skolehagen er en nøkkel til lang beredskap

Avslutning

Skolehageundervisning er en av de mest effektive måtene å styrke befolkningens selvforsyning på.

Vi kan ikke garantere at fremtiden blir enkel –
men vi kan forberede elevene bedre på det som kommer.

Derfor bør alle skoler ha skolehage!

 

Besøk Mat og helse i skolen her:

 Mat og helse i skolen – Mat og helse i skolen