Vi oppfordrer lærere som ønsker å dyrke med barn til å ta stilling til noen ting før vi begynner å dyrke:
Hva slags areal er tilgjengelig? Hvordan er tidsbruken og engasjementet? Hvem er dine støttespillere og hvilke utfordringer vil du møte?
Ved å ha tenkt igjennom dette på forhånd vil dyrkingen kunne gå mye lettere.
Det finnes mange gode dyrkingseksikon, bøker og tips på internett.
Her kommer en kjapp innføring i dyrking.
Såing: å få frø til å spire inne kalles oppal eller forkultivering.
Du trenger:
Jord, frø, lys og tilgang til vann.
Slik gjør vi:
Frø har ulike behov for jord, vann og lys, men at de fleste frø trives med å sås i en næringsfattig/nøytral jord. Torvjord eller jord fra løvkompost er begge milde/næringsfattige/nøytrale. Jorden bør være romtemperert. Har du frossen jord kan du sette jorden inn en ukes tid før du begynner å så. Det er ikke før plantene har blitt store at du kan tilføre jord med kompost (næring). Dette er fordi frøene først skyter ut røtter, og mange av disse er så sårbare og skjøre at om de møter kompostjord med en gang kan røttene svis på grunn av den sterke næringen, slik at planen ikke utvikler seg ordentlig.
Frø har som regel 10-15% svinn, det er på grunn av at spireevnen går ned dersom frøene lagres varmt. Så dermed flere frø enn antall planter du trenger. En gylden regel når det gjelder å så frø er at frøene plasseres like langt ned i jorda som frøet er stort. Dersom frøene blir sådd for dypt kan du risikere at de ikke vil spire. Frøene liker å være i kontakt med jorden, å få en liten pakking/klem slik at frøet kjenner jorden som holder på fuktigheten og næringsstoffer, dermed vil frøene har jevnere spiring.
Temperatur og lys
Frø spirer på ulik temperatur. Å starte i et varmt rom/område på ca 20-23 grader gjør at frøene spirer veldig lett, når frøene har åpnet seg og vi kan se de to første bladene (frøblad) er det lurt å senke temperaturen til 18-20gr. Dette gjør at røttene utvikler seg mer enn at bladene utvikler og strekker seg. Vi vil ha planer med sterkt rotsystem, det vil si mye røtter slik at de tåler mer og blir herdige.
Lys:
Frø liker generelt lys i 12-14t av døgnet. Du kan bruke lys i vindu eller ekstra belysning, om du skal kjøpe inn lamper anbefaler vi at du kjøper inn lys laget for planter, disse har ett fargespekter i lyset som er tilpasset plantenes fotosyntese. Dette har ikke vanlige lyspærer til innendørs bruk.
Om du bruker ekstra lys til spiring kan du kjøpe en timer som du kan stille inn antall timer med lys. Dette får du kjøpt på gartnerier, hagesenter og byggevarebutikker.
Planten er klar til å settes i jorda:
Du trenger:
-kunnskap om hvordan planten vil se ut /være når den er utvokst
-en plan for hvor du skal plante hva
-små spader til å grave hull.
Slik gjør vi:
Grav et hull i bakken med samme størrelse som potten til planten. Planten vil gjerne graves ned ett par cm dypere enn pottekarmen slik at planten står lett og fint av seg selv.
Dersom planten er vanskelig å få ut av potten på grunn av røtter som vokser i rung under potten, er dette tegn på at planten er klar til å plantes og disse røttene kan rives av, noe som vil stimulere til ny vekst.
Potet, løk, erter og bønner er eksempler på planter som kan settes rett i jorda, uten forkultivering. Dybde og avstand mellom plantene påvirker resultatet.
Planten vokser:
Sørg for å få til jevnlig vanning, med regn eller kanne, slange eller spreder. Husk at de fleste planter liker å få vann nede ved stilken.
Gjødsling:
Les deg opp på hvilke planter som trenger mye næring og ikke.
Planter som er urter trives i næringsfattig jord og trenger ikke næring. Tomat, squash og gresskar elsker alt av næring og kan nesten ikke få for mye. Alle kålsorter trives med mye næring. Potet, gulrot, beter, alle typer løk trenger næring to ganger i sesongen.
Feilsøking
Planten sturer:
Planten har ikke blitt noe større enn da jeg satte den i jorda:
Planten trenger næring, jordliv eller det er for tung leire i bakken til at planterøttene klarer å ta opp næring. Tilfør kompost, gjødselvann, av brennesle eller valurt. Se opp: er det for mye skygge der planten vokser? En plante som ikke har vokst noe er gjerne stresset og hopper da over vekst stadiet og går rett til frølaging for å sikre at arten overlever. Dette ser man gjerne på reddik som blir stresset av for mye lys (skjer gjerne dersom de er sådd når dagene er på det lyseste, og kan hindres ved å vente med å så dem til august).
Bladene er brune: Planten trenger jevn vanning.
Noe spiser på planten: Jordrotter spiser gjerne røtter til planter, andre skadedyr kan være kållarve.
Planten er borte: Her kan det hende du har glemt å luke slik at planten ikke har klart å konkurrere mot ugresset rundt. Husk at ugress kun er planter vi ikke vil ha der, både brennesle og jordskokk er spiselige planter.
Høsting:
Gjøres bestandig før frosten kommer i slutten av oktober.
Mange planter trives med å bli høstet flere ganger, som jordbær, urter, kål og bønner og erter lager nye skudd med spiselige deler.
Klargjøring til vinteren:
Når høsten er på hell og høstingen er unnagjort, gjør vi klar hagen ved å rydde opp., Vi fjerner markeringer, pinner, stativer, tau og stein. Kutter ned planter til bakkenivå og lager en fin kompost med plantematerialet, og legger lagvis med blader som en sandwich (se innføring i dyrking-kompost for mer info).
Vi kan dekke med strå, halm eller gressklipp. Dette bidrar til å holde jorda i live lenger utover høsten.
Vi tar inn vanneutstyr og vasker redskaper fri for jord for å unngå rust og klargjør dem til neste år.