Treffet fant sted på Helsfyr, og rommet ble raskt fylt av praten, ideene og engasjementet til folk som står midt i den praktiske, jordnære og lærerike hverdagen i skolenes hager.

Deltakerne representerte et bredt spekter av fag – naturfag, matematikk, norsk mat og helse, valgfag, kunst og håndverk, AKS og skoleledelse. Nettverktreffet ble derfor et møte mellom mange perspektiver og behov, men med én fellesnevner: et sterkt ønske om å utvikle skolehagen som en trygg, pedagogisk og inkluderende læringsarena for elevene i Oslo.

Fra kompost til bieprosjekter – nyttige faglige innlegg

Programmet var variert og praktisk rettet. Først ut var Mattilsynet, som tok for seg kompostering i skolen og regelverk knyttet til matproduksjon og salg av varer. Det som først skapte litt uro – hvor strengt er egentlig regelverket? – ble raskt avdramatisert. Budskapet var enkelt:

• Ikke bruk matavfall i kompost som skal ut i grønnsaksåkeren.
• Driver skolen elevbedrift eller selger mat og produkter jevnlig, bør man registrere seg hos Mattilsynet.

Resten er rett og slett sunt fornuft. Mange opplevde innlegget som en lettelse – og som en klargjøring av hva som faktisk er innenfor og hva som ikke er det.

Deretter tok Norges Birøkterlag (Norbi) ordet, og introduserte deltakerne for hvilke muligheter Osloskolen har til å få bier på skolens område. Norbi finansierer nemlig prosjekter som gir skoler både bikuber, birøkteroppfølging og grunnleggende utstyr. Dette skapte begeistring – kombinasjonen pollinering, bærekraft, tverrfaglig læring og konkret ansvar er midt i kjernen av det mange ønsker i skolehagene.

Matglede og praksis fra AKS

Videre delte Mia, kokk på AKS i Oslo, erfaringer med hvordan matlaging, høsting og bruk av skolens grønnsaker kan skape trivsel, fellesskap og læring i AKS – og hvordan dette kan knyttes til skolens øvrige arbeid i skolehagen. Innlegget ga flere deltakere nye idéer til samarbeid mellom lærere og AKS.

Samtaler og viktig utviklingsarbeid

En stor del av programmet var satt av til felles utviklingsarbeid. Deltakerne jobbet blant annet med:

• Å utvikle standardiserte modeller for ulike typer skolehager i Oslo – alt fra små, enkle hager til større, tverrfaglige satsinger. Målet er å gjøre det lettere å forstå hva slags ressursbruk, tid og økonomi som kreves ved ulike ambisjonsnivå.
• Kravspesifikasjon for skolehager, samtaler rundt hvilke fysiske forutsetninger som må være på plass for å sikre trygg, praktisk og god drift.
• Evaluering av skolehagesesongen – med deling av erfaringer fra året som har gått, både det som gikk bra og det som bør løses bedre neste sesong.

Det ble tydelig hvor mye kompetanse som finnes ute på skolene, og hvor viktig nettverket er for å sikre at lærere ikke står alene. Alle er enige i at en god drift av skolehagene er avhengig av god organisering, forankret hos skolens ledelse, at skolehagen skal inn i årsplanene, og at fagansvarlig får kompensert arbeidet sitt.

En dag full av energi, deling og nye muligheter

Stemningen gjennom hele dagen var preget av varme, samarbeid og engasjement. Mange delte at de dro hjem med både konkrete tips, ny motivasjon og større faglig trygghet. Felles refleksjoner og små «ah-ha»-øyeblikk minnet oss om hvorfor skolehagen er en så meningsfull del av skolehverdagen: Elevene lærer med kroppen, forstår sammenhenger, samarbeider, skaper og får oppleve mestring – uavhengig av faglig nivå.

Nettverktreffet viste tydelig at skolehagene i Oslo står sterkt, og at vi er mange som sammen bygger videre på det.

Vi gleder oss til å fortsette arbeidet – og til å se hvordan skolene tar med seg idéer, modeller og inspirasjon inn i 2026-sesongen.

– Takk for en fint dyrkeår,

Hilsen Oslo kommunale skolehager