Elevene skal i grupper lage sine dyrkekasser. Klassen skal utforske området kassene skal settes opp og bli enige om plassering, form og mål som alle gruppene skal bruke. Gruppene skal lage hver sine kasser og klargjøre dem for bruk.

Beskrivelse av opplegg:

Introduksjon:

Å dyrke mat i dyrkekasser kan være praktisk av flere årsaker. Særlig hvis man bor i byen, eller ikke har tilgang på dyrkbar mark, er det å dyrke i kasser og potter en god løsning.

Samtale i felleskap:

• Hva kan være fordelene og ulempene ved å dyrke i kasser?

Noen fordeler:

• Man kan dyrke uten å ha tilgang til dyrkbart areal.
• Man kan flytte kassene og plassere dem slik man ønsker slik at de også kan få en estetisk funksjon.

Noen ulemper:

• De varer ikke evig. Kassene må vedlikeholdes og byttes ut etter noen år.
• Jorda i dyrkekasser tørker ofte fortere ut enn hvis man dyrker rett i jorda.

Utforsk området der kassene skal stå.

• Hvor stor plass er det der?
• Hvordan skal kassene stå?
• Hvordan er solforholdene?
• Hvordan er terrenget der kassene skal stå?
• Undersøk området og notér.

Planlegg i klasserommet:

Del klassen i gode arbeidsgrupper. Hver gruppe har en samtale der de diskuterer oppdraget. Gruppene skriver ned sine forslag til hvordan kassene skal plasseres og hvordan de skal bygges. Her kan det være lurt å tenke på at man skal utnytte plassen, at det skal se estetisk fint ut og at man enkelt skal ha tilgang til plantene i kassen.

Vanlige dyrkekasser eller pallekarmer er 120 cm lange, 80 cm brede og 20 cm høye. Det er vanlig å bruke to pallekarmer oppå hverandre for at røttene kan bli dype og plantene store.

Det kan derfor være lurt at kassene er ca. 40 cm høye.

Hver gruppe skal presentere sine tegninger og ideer til resten av klassen. Dere blir i felleskap enige om den mest passende løsningen. Den gruppen som kommer med den løsningen klassen bestemmer seg for, får i oppdrag å lage en fullstendig byggetegning. Denne tegningen må være enkel å forstå for de andre og må inneholde alle mål.

Bygging og dekorering:

Alle gruppene får utdelt byggetegningen med målene og bygger deretter kassene sine. Det er lurt å bli enige om hvilke oppgaver elevene har i gruppa.

Hvis kassene skal males, må dere bruke maling som tåler vann. Unngå å male på innsiden av kassene da giftstoffer fra malingen kan lekke ut i jorda.

Klargjøring av kassene til dyrking:

Når kassene er bygget ferdig, og malingen er tørr, skal kassene settes på plass og klargjøres for dyrking.

Hvis kassene skal settes på asfalt, er det lurt å ha en fiberduk i bunn. Hvis det skal settes på gress eller annen organisk bunn, kan dere bruke avispapir eller papp. Dette er for å stoppe ugresset.

• Sett kassene slik klassen ble enige om.
• Stift fast en fiberduk eller legg et tykt lag med avispapir i bunn. (Per vanlige doble pallekarm trenger man ca. 2,0 m x 1,6 m duk per kasse)

Man trenger ca. 8 sekker matjord av 50 liter per vanlig dobbel pallekarm (120cm x 80cm x 20 cm). Én sekk burde være kugjødselkompost eller annen kompost som blandes i det øverste laget. Det er ofte billigere og mer praktisk å kjøpe jord per kubikk (jordlass) enn i poser om dere skal ha mye. Undersøk med bondegårder i nærområdet om de har gjødsel dere kan få.

Fyll kassene med jord helt opp til kanten. Jorden vil synke sammen med tiden.

Tips og triks:

• Denne oppgaven kan kombineres med opplegget “Planlegge og tegne skolehagen" som har fokus på matematikk.
• Det kan være lurt å la vinklene være 90 grader. Andre vinkler kan jo være spennende, men er vanskelige å få til.
• Det er smart om kassene er så tette som mulig i hjørnene så ikke brunsneglene kommer seg inn.
• Hvis det lar seg gjøre, kan det være lurt å bygge kassene rett på stedet de skal stå, da de kan være ganske vinglete å flytte.