Beskrivelse av opplegg:
Tre bokser skal til slutt stå oppi hverandre i ett tårn. Den øverste inneholder markene er der de blir matet og der de bor, denne boksen har lokk med hull i, og hull i bunnen slik at meitemarkbæsjen kan falle ned i boks to.
Boks to står i midten av stablen, har meitemarkbæsj i seg og har hull i bunnen slik at fuktighet og vannrester kan dryppe ned i den nederste boksen. Boks tre står nederst med hel og fin bunn uten hull og samler opp fuktighet og vannrester, dette kan kalles kompost-te, og er næringsrik veske som blandes ut 1-10 i vann.
Vi lager markkomposten
- For å unngå søl, kle et bord med papir eller annet dekke.
- Bor eller hamre hull i bunnen av to av eskene/bøttene. Bor omtrent ett hull pr. 2 cm. Dette kan gjøres på øyemål, eller elevene kan måle opp og markere hvor de skal bore. Bruk da linjal og tusj til å markere.
På de minste trinnene, kan lærer/assistent gjøre dette, eldre elever kan gjøre selv under oppsyn. - Bor luftehull i lokket på boksen/bøtta.
- Sett boksene/bøttene med hull oppi hverandre, med boksen uten hull i bunn. Pass på at det er luft mellom boksene, slik at vannet får plass til å renne ut i den nederste boksen. Hvis de står helt tett oppi hverandre, kan du putte steiner, klosser og lignende mellom boksene for å få større rom til luft imellom boksene.
- Klipp ut en papplate som passer i bunnen av den øverste boksen/bøtta.
Fyll opp markkomposten gradvis
- Klipp papir eller papp i små strimler. Bruk gjerne tomme eggekartonger eller pappen i midten av dorullen, da meitemarken ser ut til å like dette ekstra godt.
- Ha alt papiret/pappen og papplaten i vann slik at de blir ordentlige fuktige, ca. 2.min.
- Klem ut ekstra vann av papplaten og dekk den øverste boksen (den med hull i) med papplaten. Den skal dekke hele bunnen.
- Legg i papiret/pappen og jord. Det skal være ca. 50/50 jord og papir/papp.
- Ha oppi marken. (ca 200g i en isboks, 500g i en større bøtte)
- Dekk til med et lag med matavfall.
- Strø oppi en liten neve sand, (steinsand, skjellsand eller sand fra sandkasse eller finknust egggeskall) meitemarken har ikke tenner, (som høner har de en muskel med sand i som kverner maten før den går videre i magen trenger sand for å starte nedbrytningsprosessen inni seg.
- Ta en fuktig avis eller papplate og dekk over alt slik at meitemarken får det mørkt og fuktig.
- Ha på lokket og sett boksen et sted med ca. 20 grader.
- Det er viktig å sjekke ukentlig om marken har det bra, om de trenger mer matavfall og om det er fuktig. Blir det for fuktig (fyll på med papir, er det for tørt gir kaffegrut mye fuktighet). Bruk gjerne dette til loggføring enten av lærer/assistent eller at elevene gjør det selv.
Oppfølging:
Åpnet lokket, bruk sansene – hvordan lukter det, er det fuktig, hvordan ser det ut?
Dersom maten mugner er det for fuktig, eller for mye matrester oppi, dvs at marken ikke klarer å spise alt dere har gitt den. Er det helt brunt og ingen matrester trenger marken mer å spise. Dersom det er fuktfluer oppi markkomposten kan dere ha gitt dem for mye mat, da kan dere kutte/klippe opp de matrestene dere ser og strø på mer jord, blader eller papir for å endre mikroklima i boksen.
Meitemarkkomposten kan tømmes etter 2-6mnd, husk at meitemarken jobber (spiser) saktere på vinteren enn på sommeren.
Bruk av næringen:
OBS: Mattilsynets regelverk Animaliaforskriften behandler alle komposteringsanlegg likt, uavhengig av størrelse, her står det at man kan kompostere og bruke matavfall til egen husholdning, men for skoler og barnehager kreves oppvarming av komposten (70gr i 1t) og skal dermed leveres i grønne poser med matavfall til godkjent komposteringsmottak. Husk at vi har fått vist nedbrytningsprosessen og redusert avfallsmengden til klassen ved å benytte oss av markkompostering.
Etter minst to mnd inneholder markkompost fabrikken du har laget flere meitemark, meitemarkbæsj. I den midterste boksen og kompost te i den nederste boksen.
Hvis det er mye vann (mark-te) i den nederste boksen, kan dere bruke det til næring når det er utvannet 1/10.
Tips:
- Bruk helst mørke bokser til meitemarkfarmen da marken liker seg best i mørket.
- Sjekk ut hva marken liker og ikke liker av matavfall. Unngå kjøtt, fisk og meieriprodukter.
- Jorda må alltid være fuktig.
- Ikke sett boksen i sola, da blir det for varmt for marken.
- Sjekk jevnlig.
- Mat marken med et tynt lag med matavfall slik at det ikke blir mugg i boksen.
Faglige utfordringer/fordypning:
- Undersøk meitemarken. Bruk internett til å finne ut hva den lever av og hvordan den lever. Hvorfor liker den å ha det mørkt?
- Undersøk hvorfor meitemark bæsjen er så viktig.
- Diskuter mytene rundt meitemarken (for eksempel hvis du deler en mark i to vil de bevege seg hver sin vei). Blir det mer mark ute når det regner?
- På hvilken måte kan det å jha markkompost være bærekraftig?
- Diskuter dyrehold og dyrevelferd. Hvordan ønsker vi at marken skal ha det og vårt ansvar.
Vurderingsformer:
- VØL - (Vet, Ønsker vite, Lært) skjema, gir god evne til selvurdering.
- Vurdering av meddelever med refleksjoner rundt loggføring og samarbeid.
- Underveisvurdering
- Loggføring, samtale og refleksjon
- Begrepsforståelse
Begreper:
- Meitemark
- Næringsstoffer
- Miljøvennlig og bærekraftig
- Kompost
- Nedbrytning
- Kretsløp
- Økosystem
- Avfall og ressurser
Eksempler på punkter til loggføring
- Temperatur:
- Antall mark:
- Hva spiser marken:
- Hva spiser marken ikke:
- Er det nok papp/papir?
- Er det nok eggeskall?
- Er jorden fuktig?
- Hvordan er lukten?
- I hvilken grad er marken aktiv?
Mer om mark her:
- Mer om mark
- Om mark i skolehagen
- Filmer av meitemarkens nedbrytningsevne og livssyklus
- Les om hvordan meitemarken bidrar til å gjøre matavfall til verdens beste matjord.
- Les om markkompost.
- Les om Lindum, et selskap som bruker meitemarken til å lage økologisk og miljøvennlig næring.
Les om matilsynets regler for kompostering på skole her
Tips og triks:
- Les om hvordan meitemarken bidrar til å gjøre matavfall til verdens beste matjord.
- Les om markkompost.
- Les om Lindum, et selskap som bruker meitemarken til å lage økologisk og miljøvennlig næring.
