Hva er kompost?
Kompostering er en prosess der organisk materiale, som for eksempel matrester og hageavfall, dannes om til jord.
Nedbryting foregår i naturen hele tiden, men i en kompostbinge foregår dette ekstra raskt. I kompostbingen yrer det av liv, blant annet sopp og bakterier, og større dyr som meitemarker. Ved hjelp av vann og luft brytes det organiske materialet ned, og blir til næringsrik jord.
Hvorfor kompostere?
Mange skolehager har kompostbinge til hageavfallet. Noen skoler har også varmkompostbinge til matavfallet.
Det er mange gode grunner til å kompostere:
- Kompostering er en fin mulighet til å lære elevene om naturens kretsløp. I tillegg lærer de om bærekraft og miljøvern.
- Vi reduserer mengden søppel (mat- og hageavfall utgjør omtrent 30 prosent av søppelet vårt).
- Vi slipper å kjøpe jord (sparer penger, miljøvennlig: mindre transport)
- Kompostjord er bedre enn å kjøpe torv på hagesentrene. (Torv er ikke bra å bruke, det frigjør karbon).
- Vi gjenbruker planterester i stedet for å la dem gå til spille.
- Vi tar vare på næring i jorden (binder karbon).
Ulike metoder for kompostering
Kaldkompost er en binge der vi legger hageavfallet i en haug og lar det omdannes til jord. Kaldkompost er den enkleste formen for kompostering, og kanskje den mest aktuelle for skolehager. Selv om skolen har en isolert beholder for varmkompost, vil vi likevel trenge en binge til hageavfallet.
Kompostbinger kan kjøpes ferdig, men det er en fin sløydoppgave å bygge den selv (se under).
Komposten bør plasseres på et skyggefullt sted, slik at den ikke tørker for raskt ut. Start med å legge et tykt lag med kvist i bunnen, det gir god ventilasjon. Legg så på gradvis finere materiale, hageavfall og litt jord. Det kan være lurt å dele opp materialet litt, da går komposteringen raskere. Pass på at det kommer luft til.
Komposten bør spas om minst to ganger i året, gjerne oftere, særlig i begynnelsen. Bruk et greip. Dette kan være litt tungt for de yngste elevene. Kompistbingen kan dekkes av et lokk eller en presenning. Dette vil hindre at den tørker ut eller at næringsstoffene vaskes ut hvis det regner mye. Kompostbingen bør deles i to deler. En til ferskt materiale, og en til modning.
Varmkompost er en tett og isolert kompostbinge. Her er målet å få temperaturen over 72gr for å drepe listeriabaktereier, salmonella og ikke minst ugressfrø, mattilsynet er strenge når det gjelder å kompostere matavfall fra forskjellige hjem, men vi mener målet er kjempeviktig: - å vise nedbrytingsprosesser - da er det strålende med en Jora kompostvender med to kamre til å fylle kaffegrut og lignende. Det betyr at vi kan omdanne matavfall til kompostjord hele året. Det er en fin måte å få brukt matavfallet på skolen, men krever litt mer enn kaldkompost. Fordelen med varmkompost er at vi kan kompostere alle typer matavfall uten å tenke på rotter, mus eller fugler fordi vi bruker en lukket beholder.
Naturvernforbundet har laget en fin og grundig brosjyre om varmkompost, se lenke på siden.
Bokashi er navnet på en prosess som benytter seg av tilsatte mikroorganismer (en blanding gjær og bakterier) som bryter ned avfallet. Bokashi er japansk og betyr “gjæret” eller “fermentert”.
Matavfall tilsettes bokashistrø, som er hvetekli tilført melkesyrebakterier og gjærceller. Disse kjøpes på for eksempel Claes Ohlsson eller Bokashi Norge, men man kan også lage det selv. Prosessen foregår i en tett beholder i romtemperatur. Komposten lukter ikke mye og kan stå inne. Du kan bruke den i et klasserom, og det er ikke noe problem å reise fra den.
Bygging av kompostbinge
Ferdige kompostbinger kan kjøpes, men det er en fin oppgave i Kunst og håndverk å bygge den selv. En enkel metode er å bruke pallekarmer.
